regjeringen-vil-styrke-handelen-i-sentrum

Handelsnæringen – når kunden alltid har nett

Varehandel sysselsetter om lag 376 000 personer i 302 000 årsverk og bidrar til 10 prosent av den samlede verdiskapingen i Fastlands-Norge. Handelsnæringen har vært en drivkraft for utvikling av byer og tettsteder og fortsatt er sentrum den viktigste handelsarenaen i de fleste norske byer og tettsteder, selv om denne posisjonen utfordres fra både netthandel og større handelsetableringer i utkanten eller utenfor byene. Selv om fremvekst av nye handelskonsepter og ny teknologi er i ferd med å endre nordmenns handlevaner, vil et godt handels- og servicetilbud i sentrum være vesentlig for et levende sentrum i byen. Dette skriver regjeringen i Stortingsmelding nr. 9 (2018-2019) om «Handelsnæringen – når kunden alltid har nett».

Stortingsmeldingen er gjengitt i sin helhet i NSUs RESSURSBANK under Handel og service i sentrum.

Over 80 prosent av befolkningen bor i byer og tettsteder. Mens storbyområdene på en særlig måte må håndtere vekstutfordringer, ønsker mellomstore og mindre byregioner mer vekst. Det må derfor utvikles en bypolitikk som er tilpasset den enkelte bys forutsetninger og ressurser.

Et godt og variert handelstilbud er av stor betydning for befolkningen og for å gi liv og opplevelser i sentrum av byen.

Attraktivt sentrum og levende handel

Et levende og attraktivt sentrum med godt omdømme og et mangfold av funksjoner, tjenester og tilbud er nyttig for innbyggere og næringsliv i hele regionen. Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet med veiledning og kunnskapsformidling om sentrumsutvikling og støtte opp om kommuner, næringsaktører, foreninger og innbyggere som ønsker å gå foran i sentrumsutviklingen. Det omfatter også initiativ og tiltak som styrker sentrum som en attraktiv etableringsarena for handel og service.

Mange byer lykkes godt med sentrumsarbeidet, mens sentrum i andre byer er preget av tomme lokaler, slitne fasader, få møteplasser og mangel på byliv. En analyse av utviklingen i detaljvarehandelen i tyve bykommuner viser at sentrumshandelen i de fleste byer har tapt markedsandeler, og at sentrum er svekket som handelsområde. Analysen viser dessuten at omsetningen i kjøpesentrene i sentrum er klart sterkere enn veksten i omsetning av detaljhandelsvarer i sentrum for øvrig.

Regjeringen mener at sentrum bør avgrenses og at nye boliger, arbeidsplasser, handel, kultur og offentlige tjenestetilbud blir lokalisert i sentrum og ikke i områdene utenfor. Gode og varierte byrom, åpne fasader med publikumsrettet virksomhet og trivelige fysiske omgivelser vil bidra til liv i gatene og til at flere ønsker å bruke sentrum.

En helhetlig sentrumsplan som inneholder langsiktige mål og strategier for arbeidet, er til stor nytte for sentrumsutviklingen. Planen bør utvikles i et nært samspill mellom kommunen, gårdeiere, næringsdrivende og innbyggere. Regjeringen vil støtte opp om kommuner, private aktører og innbyggere som sammen ønsker å prøve ut nye modeller og avtaler for forpliktende sentrumssamarbeid.

Regjeringen vil prøve ut frivillig BID-modell

Med utgangspunkt i Norsk Sentrumsviklings forslag om Business Improvement District (BID), ønsker regjeringen å prøve ut en BID-modell med frivillig deltagelse, slik dette nå gjøres i Stavanger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere å utvikle en nasjonal partnerskapsmodell til bruk lokalt, basert på frivillig deltakelse og forpliktelser. Departementet vil derfor i første omgang sammenstille gode eksempler på offentlig–privat samarbeid om sentrumsutvikling, til inspirasjon for byer og tettsteder i hele landet. Slike eksempler – både nasjonale og internasjonale – vil bli presentert på Sentrumskonferansen i Bodø i september. Eksempler på slike tiltak kan være kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling, faglig rådgivning og støtte til lokalt utviklingsarbeid.

Anbefaler felles gårdeierforening i sentrum I motsetning til kjøpesentrene, som oftest har én eier med ansvar for drift, utvikling, markedsføring, åpningstider, butikkmiks og trygghet – der alle er forpliktet til å følge felles regler, kjennetegnes sentrum av fragmentert gårdeierstruktur med mange mindre eiere. Dette gjør det mange steder vanskelig å få til et velfungerende og målrettet sentrumssamarbeid. Regjeringen ser for seg at et gårdeiersamarbeid kan reguleres gjennom ulike former for avtaler, der flere går sammen i et eget gårdeierselskap. Et slikt selskap kan være felles kontaktpunkt og markedsfører for butikkene, samt bidra til felles strukturering og profilering av virksomheten, samtidig som den enkelte gårdeier har eierskap og kontroll over egne eiendommer